im:Jeg blir med! :3 Jeg sender inn Elya, og kanskje Alane etterhvert! :3

Elya, som fløy som en svart strek over himmelen, så ned på ørkenen under henne. Hun kunne ikke ksimte noen uvler enda, og godt var nå vel det! Hun hadde ennå ikke kommet over de to guttene, Ryky og Raxxy, som hadde prøvd å få henne til å innrømme noe som ikke var rett. Når hun tenkte på dem himmlet hun bare med øynene og landet ned o den myke sanden. De blå øynene hennes speidet rundt etter ulver eller andre dyr som hun kanskje søstet på hvis hun ikke var forsiktig. Hun gikk noen forsiktige skritt framover. Når hun gikk, kunne hun kjenne den myke sanden gli over de hvite potene hennes. Dette var vel ikke så værst, bare hun kunne finne noe vann. For hvis ikke, kunne hun ikke være her! Og hun måtte også finne seg noe å spise. Men ikke ennå. Hun måtte utforske stedet først!

im:Lite til å begynne med XD

IM: :3

Rosalina smilte større og viftet litt til med halen. Hun skakket på hodet og blunket da hun kjente en svak lukt av flere... eller enda en ulv. Hun ristet på potene og så opp på Cahtrozar. Ikke visste hun hva hun skulle si, men hun var mer enn takknemlig til det han gjorde. Hun ville liksom ikke være til bry, heller, eller uhøflig ved å bry seg for mye. Rosalina satte forpotene litt lenger frem og strakk seg, før hun tredde tilbake igjen og undret seg over hvem eller hva flere som var der ute i de nesten uendelige sanddynene.

Amehreda gikk inntil en slik oransje-aktig stein og sukket hest ...igjen. Her var det i alle fall skygge. Hun ristet brått på hodet da et eller annet insekt surret rundt ørene hennes, og hun stirret etter den.

Elya spaserte litt rundt og hun kunne kjenne lukten av andre ulver. Hun skakket litt på hodet og tok en liten slapp sving med halen før hun gikk litt nærmere uvlene. Hun trodde at hun ikke ville hilse på dem, men hun skulle bare se hvem det var. Luktene var ikke kjente, så da kunne det heldigvis ikke være de to dumme guttene hun hadde møtt. Og glad var hun for det! Hun gikk nærmere og nærmere før hun stoppet opp og stoppet på en sotr sandhaug. Nedenfor og litt bort kunne hun se to-tre ulver ellere noe. Hun tok ett skritt for mye og sklei ned sandhaugen. "Ah, søren!" mummlet hun surt og reiste seg opp og ristet på seg. Heldigvis hadde hun ikke fått noe sand i øynene.

Cahtrozer spisser ørene og stirret utover sanddynene. ''Hørte du det?'' spurte han og flyttet blikket på Rosalina, før han snudde på hodet og så seg over skulderen, der han fikk øye på en annen hunnulv, nok en lys en, som kom mot dem. Han skakket svakt på hodet. Det var flere lukter enn som så. Han knep igjen øynene da vinden blåste noen sandkorn inn i øynene hans, men han klarte med en gang å åpne dem igjen. Han så rundt seg, og da fikk han øye på enda en...hunnulv. Han hevet et øyebryn, før han så på Rosalina igjen. ''De er vel ikke tilfeldigvis noen av dine bekjente siden de kommer så brått?'' spurte han og lo litt, før han flyttet blikket over på den første hunnulven igjen.

Emortale senket hodet sitt og begynte å gå litt saktere da hun la merke til at den ene, brune, og høye hannen så på henne. Hun så tilbake på ham før hun så på den lysere ulven. Hun svelget anstrengt før hun tok fatt og hevet hodet igjen før hun gikk rolig mot dem og satte seg ned omtrent noen meter unna dem. Hun så på dem før hun kjente flere lukter, men om hun snudde seg nå og prøvde å se etter de andre, ville hun virke frekk. Hun så på dem igjen og åpnet munnen. "Hallo der" sa hun og nikket og smilte svakt.

Elya så på de ulvene lengre fremme. Kanskje hun ikke skulle være så påtrengende. Nei, hun kunne være litt tolmodig nå. Hun satte seg ned i sanden, eller hun la seg ned. Hun så at en vind tok med seg sanden mo henne, så hun lukket øynene og holdt pusten til det var over. Da hun opnet øynene igjen lå det en liten haug med sand på henne. Hun reiste seg opp og ristet den av seg. Nei, kanskje dette ikke var ett sted for henne. Hun viste ikke helt. Det var for mye sand her, også var det jo veldig varmt i forhold til Irewyn, der hun var en liten tur. Hun likte seg bedre i Irewyn, men turte ikke å dra tilbake dit, redd for at hun skulle møte på guttene igjen! Vel, hun begynte å bli litt nysgjerrig på ulvene lengre fremme, men hun skulle la den lyse ulven få gå først sånn at det ikke ble så mye tull.

Rosalina nikket sakte, før hun så opp på han og ristet sakte på hodet. "Lukten virker beklageligvis ikke kjent.." sa hun og lo litt. Hun tok noen skritt nærmere og la hodet på skakke. Hun samlet alle beina under seg og la ørene litt bakover samtidig som hun trakk halen inntil kroppen sin da enda et vindkast berørte henne og tok tak i pelsen hennes. Om det hadde vært en ulv fra Ama Sedusas flokk, så visste hun ikke helt om hun hadde kjent den igjen... Hun var jo såpass ung. "God dag." sa hun høflig med den fortryllende, unge stemmen sin da hunulven kom nærme nok.

"Hallo." sa nok en stemme- Denne var hesere. Amehreda smilte det typiske smilet sitt, bare at dette var litt mindre, men fortsatt litt sinnsykt og forvirra.

Cahtrozar så på den lyse hunnulven og nikket sakte. ''Hallo.'' sa han og smilte, før han spisset ørene og snudde blikket over på den andre hunnulven, ikke den sorte, men en som faktisk var blålig. ''...Og hallo til deg.'' sa han og undersøkte fargene i pelsen hennes med blikket, mens hodet hans var svakt på skakke. Han hadde aldri sett en ulv med unormale farger på pelsen før. Han lente seg litt til siden og klødde seg med på siden av kinnet med bakbenet.

Amehreda smilte og lukket øynene, før hun gravde forbeina ned i sanden og satte seg ned mens øynene hennes så ned i sandbunnen. Hun åpnet munnen og lukket den igjen, før hun så opp til siden. Hun visste ikke riktig hva hun skulle si.

Rosalina neide til de to hunnulvene og skakket på hodet samtidig som hun viftet med halen.

IM: Uh. Kjempemye.

Emortale nikket og smilte svakt igjen før hun så ned og lot være å møte blikkene deres. Hun kremtet før hun så opp og inn i øynene deres, endelig. Hun skakket på hodet så på den andre ulvinnen igjen før hun nikket og smilte til henne også før hun så på Cahtrozar og Rosalina. "Beklager at jeg trenger meg på sånn.." Hun så opp i luften igjen. "men jeg var heldig som fikk øye på dere, må jeg si." Hun lo lavt før hun ble stille igjen og møtte blikkene deres.

IM: Ehe not much 'm afraid. >u<

Elya ville egentlig ikke trenge seg på. men hun kunne ikke dy seg med å møte de andre uvlene. Hun gikk forsiktig frem til hun nesten var helt med dem. Hun neiet på en måte til dem for å ikke være uhøflig, men hun gjorde det ikke ås dypt.. Hun kremtet litt for å klarne tonen sin. "Heisann.." sa hun nærvøst med den mørke tonen sin og svelget. "Elya her.." fortsatte hun, litt mindre nærvøst og rettet hodet litt opp. Hun studerte ulvene litt. Alle var forksjellige, og fargen passet dem. Hun selv var litt kjedelig som bare var svart og hvit med blåe øyne.

im:Få¨r ikke til å skrive så langt D:

Cahtrozar flyttet blikket over på Elya, og smilte nok en gang. ''Cahtrozar her.'' sa han og snudde blikket over de nyeste hannulvene, slik at de forstod at han snakket til alle. Så stoppet han opp blikket på Emortale. ''Hvorfor det?'' spurte han og lo litt, og satte seg ned intill fjellveggen.

Amehreda så på de andre med et nesten sykelig utrykk i øynene hennes, som de som regel hadde- Ettersom hun faktisk var litt syk i hodet. Hun skjønte egentlig at ulvene trengte seg sammen eller prøvde å få kontakt med andre, ettersom det var ensomt her når man var alene. Hun gjespet og dro potene opp fra sanden. Hun nikket til Cahtrozar og åpnet munnen idet hun lot blikket gli over de andre. "Amehreda." sa hun og la halen til side mens hun smilte med øynene åpne.

Rosalina neide igjen, før hun trakk seg noen skritt tilbake, slik at hun kom nærmere fjellveggen, eller steinen. "Mitt navn er Rosalina Ferolynn." sa hun med et svakt, men høflig smil om munnen. Hun lot blikket gli over på Emortale, før hun la hodet på skakke mens halen gikk frem og til bake et par ganger langs sanden.

Emortale så på Cahtrozat før hun tenkte etter. "Jeg mener, det er ikke ofte man pleier å finne ulver på sånne øde steder, med mindre man leter godt nok." sa hun nikket svakt og smilte mens hun så seg rundt. Øde, og øde... Hun så ned igjen og bort på Elya. Hun reiste seg og tok et skritt nærmere dem. "Forresten" sa hun ganske lavt og så opp, "Mitt navn er Emortale Serphelynn Direheart." Hun satte seg på ny og så på Cahtrozar. Det var et flott navn han hadde, det samme med en unge, lyse ulvinnen. Det var bra at hun hadde turt å ta intiativ og tre frem til dem, ellers ville hun fortsatt ha gått rundt alene og dødd.

Elya nikket mot de andre og smilte vennlig. Hun gikk noen får skritt nærmere og satte seg ned. Hun var enig med det Emortale hadde sagt. Det var sjeldent man hadde møtt ulver på sånne øde steder som dette! Eller var det....? Hun kunne jo ikke huske å ha opplevd det før eller noe. Hun ristet umerkelig og svakt på hodet for å få tankene bort. Hun snudde hodet forsiktig mot Rosalina og så på den nydelige pelsen hennes før hun la seg i en passende stilling og strakk ut potene sine litt. Hun var litt trøtt, men det var vel uhøflig å bare gå.