Shaedow snudde på armene og grep tak i spydene og dro de rett ut uten å nøle. I ett kort øyeblikk sprutet det blod ut av munnene til Amecked og Mihyre, før da falt om på siden, liggende. ''Nåde...Nåde...'' mumlet Mihyre mens blod piplet ut av øynene hennes.
Shaedow fnyste og stakk spydene i bakken så det bled dødt rundt området. Så bøyde hun seg ned og smilte vennlig, men fortsatt utrolig ondt til Pagan og Feanir. ''Det var vel kanskje ikke det som man ville se da man skulle bli medlem i denne flokken...Men, det er en vane'' sa hun og smilte større og enda ondere.

Adelia nikket. Hun knurret fortsatt. Livet mitt går nok tapt... Tenkte hun leit. Hun la seg ned.

"Bøy deg ned og underkast deg" sa Feanir til Adelia med tankene.
"Shaedow, jeg har lengtet lenge etter å se deg, og dette er virkelig et høytidelig øyeblikk for meg..." sa Feanir høflig, og prøvde å skjule følelsen av å vite at hun kunne dø når som helst.

Adelia så opp i rettningen til Merkur.

Shaedow lo en kort, ond latter. ''Slapp av, Feanir. Jeg kommer ikke til å drepe deg. Heller ikke deg Pagan, eller Adelia.'' sa hun og reiste seg opp. Hun snudde seg mot Mihyre og Amecked. ''Men, dere skulle hørt på Amecked..'' sa hun og bøyde seg ned og strøk Amecked over hodet. Såret hans grodde igjen og blodet stopet og renne, sammr gjorde hun mot Mihyre. ''Så, Mihyre.'' sa hun og så strengt og ondt samtidig på Mihyre. Mihyre snudde seg rundt og reiste seg, bøyde seg og la ørene bakover.

"Greit, Shaedow. Jeg anger på at jeg ikke hørte på Amecked. Jeg var for selvsikker" sa Feanir lavt.

Shaedow smilte for seg selv. ''Mihyre, dra til blod treet ''sa hun og strøk Mihyre over hodet. Mihyre snudde seg straks og løp vekk inn i skogen. Så snudde Shaedow seg mot de fire andre ulvene.''Dere tre er med. Amecked, kom med meg'' sa hun og gikk ned på fire ben og bled til en ulv

"Takk, Shaedow." Så så Feanir på Pagan. "Hva nå?"

Adelia knurret. Men gjorde det de andre gjorde...

pagan falt bakover og la seg på ryggen. ''Jeg er utrolig sliteeeen..'' sa hun klagende og så opp mot himmelen. ''Men jeg vil vekk herfra. Duene og Ravnene er litt forstyrrende..'' sa hun og reiste seg igjen.
''Kanskje vi skal gå lengre inn i skogen''

"Ja, vi gjør det. Dessuten... Jeg har luktet flere ulver..."
Feanir snuste i luften. "Og de er der ennå..."

Adelia nikket.

Pagan var lettet over att alt bryet endelig fikk en premie. Hun reiste seg opp på fire og strakte seg. ''Ikke det att jeg er noe mere kjent enn dere...Men kom så'' sa hun og lo hest og gikk inn i skogen

Adelia løp etter dem.

Pagan holdt nesten på å sovne. Hun måtte til og med støtte seg til trær nå og da. ''Ok, vi sover på stedet'' sa hun og la seg rett ned og sovnet,